Multilingual Illustrated DVD [Tutorial]

Biologisk sett, "begynner menneskelig utvikling ved befruktning", når en kvinne og en mann blander sammen hver av sine 23 kromosomer gjennom forening av sine forplantningsceller.

En kvinnes forplantningscelle kalles vanligvis for et "egg", men det riktige begrep er oocyte.

Likeså, forplantningsceller til en mann kalles for "sæd", men det fortrekkte begrepet er spermatozoen.

Etter løslatelse av en oocyte fra kvinnens eggstokk gjennom en prosess som kalles eggløsning, forenes oocyten og spermatozoen i en av eggledere som ofte kalles for Fallopiske rør.

Egglederen forbinder en kvinnes eggstokk til hennes livmor.

Det resulterende embryoet som består av én celle, kalles en zygote, som betyr "føyd sammen".

Zygotens 46 kromosomer danner den unike første utgaven til det nye individs fullstendige genetiske blåkopi. Denne disposisjonsplan er bosatt i tett opprullede molekyler som kalles DNA. DNA inneholder instruksjoner til utvikling for hele kroppen.

DNA molekyler ligner på en vindeltrapp, kjent som en dobbel heliks. Trinnene på stigen, molekylene, ordner seg parvis, i baser som heter guanin, cytosin, adenin, og tymin.

Guanin parer seg kun med cytosin, adenin kun med tymin. Hver menneskecelle innholder omtrent 3 milliarder av disse basepar.

DNA til en enkel celle innholder så mye opplysning at hvis det var skrevet i trykt tekst, skrevet kun med den første bokstaven til hver base, så hadde teksten trengt mer enn 1.5 millioner sider med tekst!

Hvis man legger dem etter hverandre, måler DNA i en enkel menneskecelle 1 meter.

Hvis man kunne vikle opp alle DNA i en voksen persons 100 billioner celler, så hadde den strekket seg mer enn 100 milliarder kilometer. Denne avstand rekker fra jordkloden til solen og tilbake 340 ganger.

Omtrent 24 til 30 timer etter befruktning, avslutter zygoten dens første celledeling. Gjennom prosessen som kalles mitose, en enkel celle deler seg i to, til fire og så videre.

Så tidlig som 24 til 48 timer etter befruktning har begynt, kan svangerskap stadfestes ved å spore opp et hormon som heter "early pregnancy factor" i morens blod.

Innen 3 til 4 dager etter befruktning, cellene i embryoet tar en kule - form når de deler seg og embryoet kalles en morula.

Innen 4 til 5 dager dannes et hulrom i denne celleklumpen og embryoet kalles nå for en blastocyst.

Cellene i blastocysten heter kimskiven - den indre cellemassen, som skal forme hode, kropp, og andre livsviktig organer til det voksende menneske.

Cellene i denne indre cellemassen heter embryoniske stamceller fordi de har evne til til å formere hver av de mer enn 200 celletyper som menneskekroppen inneholder.

Etter reisen gjennom egglederen, det tidlige embryoet fester seg til den indre livmorvegg. Denne prosessen, som bærer navnet implantasjon, starter 6 dager og slutter 10 til 12 dager etter befruktningen.

Cellene fra det voksende embryoet begynner å lage et hormon som heter humant chorion gonadotropint hormon (HCG), stoffet som spores opp av de fleste graviditetstester.

HCG befaler de moderlige hormoner å avbryte den vanlige menstruasjonssyklusen, som tillater svangerskap å fortsette.

Etter implantasjonen, celler på blastocystens omkrets er opprinnelsen til en struktur som kalles for morkaken, som tjener som kontaktflate mellom kvinnen og embryoets sirkulasjonssystem.

Morkaken leverer oksygen fra moren, næringsmidler, hormoner, og medikamenter til det voksende menneske; fjerner avfallsstoffer, og forhindrer morsblodet å blande seg med blodet til embryoet og fosteret.

Morkaken produserer også hormoner og opprettholder embryoets og fosterets kroppstemperatur en smule over kroppstemperaturen til moren.

Morkaken kommuniserer med det voksende menneske gjennom blodkar i navlestrengen.

Morkakens evne til å opprettholde livet kan måle seg med intensiv avdelinger som finnes på moderne sykehus.

Innen 1 uke, celler i den indre cellemassen danner 2 lag som heter hypoblasten og epiblasten.

Hypoblasten danner utgangspunkt for plommesekken, en av strukturene som moren bruker for å tilføre næringsstoff til det lille embryoet.

Celler fra epiblasten danner en hinne som heter amnionen, hvor embryoet, og seinere fosteret vokser fram til fødsel.

Etter tilnærmelsesvis 2 1/2 uker, har epiblasten dannet 3 lag med vev, eller fremvoksende cellelag, som heter ektoderm, endoderm, og mesoderm.

Ektodermen er opprinnelsen til tallrike kroppsdeler inklusive hjernen, ryggsøyle, nerver, huden, negler, og hår.

Endodermen produserer hinnen til åndedrettssystemet og fordøyelseskanalen, og utvikler deler av de viktigste kroppsorganer som leveren og bukspyttkjertelen.

Mesodermen danner hjertet, nyrene, beinene, brusk, musklene, blodlegemene, og andre kroppsstrukturer.

Innen 3 uker deler hjernen seg i 3 primære seksjoner som heter forhjernen, midthjernen, og bakhjernen.

Utvikling av åndedretts - og fordøyelsessystemene er også underveis.

Idet de første blodlegemene viser seg i plommesekken, formeres blodkar gjennom hele embryoet, og et rørformet hjerte kommer frem.

Nesten umiddelbart, det raskt voksende hjerte folder seg innover som separate kamre som begynner å utvikle seg.

Hjerteslagene begynner 3 uker og 1 dag etter befruktningen.

Sirkulasjonssystemet er det første kroppssystem eller gruppe med beslektet organer, som oppnår en fungerende tilstand.

Mellom 3 og 4 uker, er kroppsplanen til embryoet som hjernen, ryggsøylen, og hjertet, lett å kjenne igjen ved siden av plommesekken.

Hurtig vekst forårsaker folding av det forholdsvis flate embryo. Denne prosessen omfatter at en del av plommesekken føres inn i hinnen til fordøyelsessystemet og danner brystkassen og bukhulene til det voksende menneske.